Hverdagene fylles av plikter, burde, må og skulle bare. Hva gjør jeg når kreativiteten og ideene trenger seg på? Jeg rydder plass til en kunstpause.
Jeg elsker å skrive. Allikevel er det ikke alltid jeg får det til, med mindre jeg har en oppgave eller noe bestemt jeg skal skrive om. Det er noe med rommet i hodet, hvilke tanker jeg har om meg selv og omverdenen, følelsen jeg har i kroppen. Det er mye som skal stemme, men når det først gjør det, så kjenner jeg en tilfredshet i hele tilværelsen. Jeg er lykkelig. Det er da jeg sørger for å rydde plass i kalenderen og flyter på følelsen av å være i et skapende, produktivt flow.
Den siste uka har vært en sånn periode, og jeg har fått gjort mye. Min andre dikt- og fotobok begynner å bli klar for å settes sammen, og jeg er i prosessen med å bestemme meg for når ferdig er ferdig og godt nok. Det er ikke så lett alltid!
Jeg fikk også gleden av å delta på en vernissage på Borås Konstmuseum, der fotografen Pieter Ten Hoopen fikk tildelt Lars Tunbjörk-prisen. Pieter er svært dyktig og har en imponerende produksjon av dokumentariske prosjekter bak seg. Fotognisten min ble i alle fall tent igjen, og jeg ser fram mot å jobbe mer med kameraet også framover.
