Hva slags forhold har du til inspirasjon? Er du en sånn som hele tiden er kreativ og bobler av ideer? Eller venter du på at inspirasjonen skal komme mens du sitter klar til å gripe den?
Min erfaring er at inspirasjonen kommer når du minst aner det, og da gjelder det å være klar. Telefonen min er full av små notiser med stikkord om ting som jeg er interessert i og har lyst til å jobbe med, eller ideer til historier eller setninger og ord som jeg synes er virkningsfulle.
Å sette kroppen i bevegelse er også et godt tips. Svært mange tekster har kommet til meg når jeg har vært ute og gått tur eller løpt, for meg selv. Pappa sa en gang: "Man tenker helt andre tanker når man er en, enn når man er to" Og det stemmer ganske bra synes jeg. Hvis jeg opplever at jeg sitter fast i arbeidet jeg holder på med, så rekker det ofte å ta en tur ut, gå, springe eller sykle, en tur i bassenget, eller bare gjøre litt husarbeid. Da får kroppen jobbe, hjernen får oksygen og fri fra tanken om å prestere noe "smart" eller "viktig". Jeg anbefaler virkelig å teste og se om det kan hjelpe deg videre, neste gang du sitter fast i et problem.
I det siste har jeg fundert på hva jeg skal kalle mitt yoga-opplegg, for å best kunne nå de målgruppene som jeg vil jobbe med. Yoga er ofte noe man assosierer med krevende stillinger, styrke, balanse og smidighet. Og når jeg vil rette meg inn mot eldre, syke og personer som er under noen form av rehabilitering, så frykter jeg at ordet yoga kan virke avskrekkende. Mitt ønske er jo å bidra til bevegelse, tilstedeværelse og velvære i en form som er tilgjengelig for alle. Jeg har derfor fundert på å kalle det for "Yinspirert", som sier mer om hvor jeg henter inspirasjonen fra, enn at det tilhører en spesiell retning og lære.
